Vi blir til her

 

Idag underviste jeg en forunderlig klasse yoga. Det var så mye som ville ut, fra hjertet angående misforståelser av hvem vi er og hva vår opplevelse er. Om at alt skapes fra det stedet i oss som vet alt. Om vi føler smerte, føler det som vi blir kvalt eller er i fengsel i vårt eget liv, så har det ingenting med omgivelsene eller det vi kaller livet vårt å gjøre.

Mer om det en annen gang.

 

Jeg vil dele om det som berørte meg mest. To ting.

 

Jeg har aldri hørt gongen spille så vakkert. Den sang, med et nydelig spill av overtoner som varte og varte. Og den spiller alltid gjennom meg. Jeg var i kontakt med noe som ikke kan gjenskapes med viljen. Slike øyeblikk gjør inntrykk.

 

Den andre tingen, som er det viktigste jeg vil dele, og poenget med fortellingen er at…

 

Vi blir til her

 

Jeg sang en sang som jeg syns har en nydelig tekst. Den kom hviskende innenfra, og det har den gjort ofte i det siste. Originalen er av Helene Bøksle, men jeg synger den på trøndersk. Jeg skriver den nederst om du vil lese hele teksten.

 

Sangen har berørt meg om og om igjen. I nye lag. Første gang jeg hørte den var i forbindelse med planlegging av workshop og gongbad i Steinkjer. Hun som inviterte meg dit, delte sangen på facebook. Den traff meg med en gang og jeg fikk idéen om at jeg ville synge den for henne under gongbadet. Jeg sang den i flere timer med shrutiboksen min den kvelden. Det ble et sterkt øyeblikk med sang i Steinkjer, og jeg har sunget den flere ganger siden da.

Idag var det akkurat de fire ordene «Vi blir til her», som fikk hjertet til å sukke.

 

Vi blir til her og nå.

 

På nytt og på nytt.

 

Øyeblikk for øyeblikk skapes jeg og menneskene i samme rom som meg, og rommet jeg er i på nytt. Min historie, mitt bilde av meg selv, mine forventninger til fremtiden, og alt annet i min såkalte virkelighet, skapes på nytt og på nytt. Selv om det ser likt ut.

 

Historien vår eksisterer bare fordi vi skaper den om og om igjen.

 

Selvbildet mitt eksisterer bare fordi jeg skaper det om og om igjen.

 

Fremtiden min har jeg absolutt ingen kontroll over. Selv om jeg tror det når jeg ser det bildet jeg maler om og om igjen av hvordan det kommer til å bli.

 

Jeg blir til i tankene til mine elever, alle forskjellige. Hvem er jeg?

 

Jeg blir til.

 

Igjen og igjen.

 

Fra ingenting til…

 

ja, hva som helst egentlig. Det er ikke i min kontroll. Det er dynamisk. Det flyter. Jeg er forbigående. Det er meg.

 

Smyg stjerner ned.

Ser at havet frakter fred,

tross og føyke for å dra et annet sted.

Hører til her.

Puster dis og folder dråper ut.

Havluft.

Om vi letter kan vi også lande.

I et svev blir verden veldig nær.

Finn din egen lille tid,

og føl deg fri.

 

Vi blir til her.

Mellom mørke og forventningen om lys.

Under himmel

fyllt av skyer rik på vær og nordavind.

 

Aaaah Aaaaa

 

Vi blir til her.

Fjellet, berg og gamle eventyr om fred.

Vi blir til her.

Vi blir til her.

 

Du kan høre sangen på YouTube

 

Jeg deler de nye innleggene mine i facebookgruppa Små fortellinger om store endringer. Velkommen inn dit!

 

Er du nysgjerrig på dette jeg skriver om kan du ta kontakt med meg når som helst for en prat.

 

Sammen med Heine Kolltveit holder jeg seminar i Trondheim søndag 28. oktober: Du eier indre ro og trygghet Gøy om du vil komme 🙂

Tagged , , , , , , , , , , .Bokmerk permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *