Jeg driver og pusser opp

 

Jeg driver og pusser opp.

 

Det ble stille et øyeblikk, som «hva mener du?»

 

Han forklarte at det føles sånn. Han pusser opp i sinnet. Det har blitt så åpent i sinnet at han kan pusse opp. Så mye rom. Ikke som i strevsomt måtte endre noe ved å pusse opp, men han leker seg. Det er rom for nye idéer, det skapes noe nytt. Han pusser opp.

 

Det han delte berørte meg, og dette dukket opp: «Den indre kunstneren».

 

Vi har malingen og vi har malekosten.

 

Ikke minst har vi et nytt blankt lerret å male på. I hvert eneste øyeblikk maler vi noe på lerretet. Det kan fylles med farger, eller svart hvitt. Det kan males monster eller blomster.

 

Og så viskes det ut igjen. Det er som … Les videre…