Det er den indre kunstneren som skaper vår virkelighet

 

Jeg leker meg med ord og indre bilder om dagen  …

Vi mennesker skaper vår opplevelse og virkelighet på nytt hvert øyeblikk som kommer. Vi har blanke lerret å jobbe med, så vi trenger ikke å fikse på de gamle maleriene av oss selv som vi ikke liker. De er egentlig ikke-eksisterende og ingenting å fikse.

Når vi føler oss stresset og urolig er det alltid en mulighet for at vi i neste øyeblikk skaper noe nytt fra et friskt pust av en tanke, en ny fargenyanse som ikke var synlig før. Eller at vi oppdager at vi eier det blanke lerretet og penselen som maler, og kjenner roen i det «rommet» i oss som aldri kan bli borte.

«Det er den indre kunstneren som skaper vår virkelighet. Ikke virkeligheten … Les videre…

Vi blir til her

 

Idag underviste jeg en forunderlig klasse yoga. Det var så mye som ville ut, fra hjertet angående misforståelser av hvem vi er og hva vår opplevelse er. Om at alt skapes fra det stedet i oss som vet alt. Om vi føler smerte, føler det som vi blir kvalt eller er i fengsel i vårt eget liv, så har det ingenting med omgivelsene eller det vi kaller livet vårt å gjøre.

Mer om det en annen gang.

 

Jeg vil dele om det som berørte meg mest. To ting.

 

Jeg har aldri hørt gongen spille så vakkert. Den sang, med et nydelig spill av overtoner som varte og varte. Og den spiller alltid gjennom meg. Jeg var i kontakt med noe som ikke kan gjenskapes med viljen. Slike øyeblikk gjør inntrykk.

 

Den andre tingen, som … Les videre…

Jeg driver og pusser opp

 

Jeg driver og pusser opp.

 

Det ble stille et øyeblikk, som «hva mener du?»

 

Han forklarte at det føles sånn. Han pusser opp i sinnet. Det har blitt så åpent i sinnet at han kan pusse opp. Så mye rom. Ikke som i strevsomt måtte endre noe ved å pusse opp, men han leker seg. Det er rom for nye idéer, det skapes noe nytt. Han pusser opp.

 

Det han delte berørte meg, og dette dukket opp: «Den indre kunstneren».

 

Vi har malingen og vi har malekosten.

 

Ikke minst har vi et nytt blankt lerret å male på. I hvert eneste øyeblikk maler vi noe på lerretet. Det kan fylles med farger, eller svart hvitt. Det kan males monster eller blomster.

 

Og så viskes det ut igjen. Det er som … Les videre…

Det er den rene kjærligheten som banker på

 

Jeg har hatt besøk av en klo mellom skulderbladene i perioder. Første gangen jeg husker var det så ille at jeg ikke fikk sove i sengen, men måtte sove på gulvet. Det var en gang på videregående, tror jeg.

 

De siste årene har jeg smeltet kloen med yoga og meditasjon, men så i vår fikk jeg besøk igjen. Ikke i hverdagen og på natten som før, men under meditasjon. I de dypere lagene, hvor det oppleves stille og søvnig, kjente jeg kloen igjen.

 

Ved flere tilfeller har jeg opplevd hvordan kloen har blitt byttet ut med ro og felleskapsfølelse, i det å tillate mitt indre å bevege meg, i å kjenne at det er nok kjærlighet til alle, i å kjenne at det er rom for meg akkurat som jeg er, i å åpne meg til sinnstilstanden hvor jeg er i samklang.

 

Jeg mistenker at denne lille fortellingen ikke er for alle, men håper den kan … Les videre…

Jeg tror det er best at du koser deg med det du har

Hei igjen!

Her sitter jeg på en fredagskveld og forteller en liten historie og noe jeg følte at boblet frem i meg og skulle skrives.

I kveld har jeg lyst til å fortelle en historie som dukket opp igjen hos meg etter en nydelig gruppesamtale igår. En samtale som rørte meg og inspirerte meg. Det er så deilig etter gode samtaler å være vitne til de tankene og refleksjonene som dukker opp. Takk til min kjære venn Heine for at jeg får være vikar for deg!

Denne historien dukket opp sammen med en refleksjon om at det å lande «ned i skåla», eller i seg selv, er det samme som å kose seg med det jeg har akkurat nå, uansett hva det er.

I gruppesamtalen dukket metaforen med å lande ned i skåla flere ganger, fordi det er et bilde som resonnerer med mange og er en felles referanse. Jeg har lyst til å forklare kort hva som er greia … Les videre…